Klassifisering av energikilder

① Energi fra himmellegemer utenfor jorden, primært solenergi. I tillegg til direkte stråling, gir det også et grunnlag for generering av vind-, vann-, bioenergi- og mineralenergi. Det store flertallet av menneskets energibehov kommer direkte eller indirekte fra solen. Det er gjennom fotosyntesen at ulike planter omdanner solenergi til kjemisk energi og lagrer den i kroppen. Fossilt brensel som kull, olje og naturgass ble også dannet over en lang geologisk periode av dyr og planter begravd under bakken i antikken. De er i hovedsak solenergi fikset av eldgamle organismer. I tillegg omdannes vannkraft, vindenergi, bølgeenergi, havstrømsenergi osv. også fra solenergi.
② Energien som finnes i selve jorden. Vanligvis refererer til energi relatert til den termiske energien inne i jorden og energi relatert til kjernefysiske reaksjoner, som kjernekraft, geotermisk energi, etc. Magmaen som kastes ut fra varme kilder og vulkanutbrudd er en manifestasjon av geotermisk energi. Jorden kan deles inn i tre lag: skorpe, mantel og kjerne, og det er et stort termisk reservoar. Skorpen er et lag på jordoverflaten, vanligvis i tykkelse fra noen få kilometer til 70 kilometer. Under skorpen er mantelen, som for det meste er smeltet magma med en tykkelse på 2900 kilometer. Vulkanutbrudd er vanligvis forårsaket av utbrudd av magma. Jordens indre er jordens kjerne, med en sentral temperatur på 2000 grader Celsius. Man kan se at de geotermiske ressursene på jorden også har stor lagringskapasitet.
③ Energien som genereres av samspillet mellom jorden og andre himmellegemer, for eksempel tidevannsenergi.